Fra liten krise til stor suksess

Tenk dere dilemmaet: Rett før vi skal ut i Lerøy-serien og kjempe mot de beste, blir vi stående igjen med en keeper. Målvakter må være laget av et spesielt materiale for å tørre å stå bakerst der hvor skuddene kommer hardest, men det skjer. Så hva gjør vi da når en av de to vi har brekker hånda? Jo, da ringer vi lillesøster og spør om hun har lyst til å vikariere for sin storesøster i forrige uke. Vi satt oss ned å snakket med disse to søstrene under runden vi hadde her hjemme i Skien for å få deres syn på alt.

Hvem sitter vi med her i dag?
Liv og Mia Tvedte Johannessen

Når bestemte dere dere for å bli keepere?
Liv: Jeg bestemte meg for å bli keeper for sånn kanskje 4 år siden. Da var vi fortsatt små og det var mye lek, så jeg var både keeper og utespiller fram til for 2-3 år siden. Da ble jeg fast keeper.
Mia: Jeg har alltid vært både bakspiller og keeper. Men så måtte jeg velge etter hvert, noe jeg syntes var kjempevanskelig, men så ble det til slutt keeper som var favoritten.

Liv, du hadde din første Lerøy kamp i dag. Hvordan syntes du det gikk?
Jeg syntes det gikk veldig bra. Jeg har jo spilt med Inghild før, og det var veldig hyggelig å få spille med henne igjen. Jeg syntes vi jobber godt sammen og det var en gøy kamp og veldig gøy med seier.

Du da Mia, hvordan syntes du lillesøster gjorde det?
Kampen var helt syk, og hun kommer inn og har vel totalt 80% redninger, så hun kunne ikke gjort det så mye bedre.

Liv, hvordan syns du treningene med HK rekrutt har vært den siste uken? Er det noe annerledes fra det du er vant til?
Jeg syntes det er veldig gøy, det er jo mer trykk og mer motstand, så jeg får utfordret meg veldig. Og det er veldig gøy å få litt ekstra trykk.

Dere har fulgt hverandre hele veien, blir det sånn i framtiden også?
Mia: Vi satser på det iallefall, for jeg syntes det er veldig gøy å ha søstra mi i nærheten og at vi kan gå sammen gjennom dette.
Liv: Ja, og vi har i hvert fall 2 år til nå på skolen som vi er sammen så det er veldig gøy. Så er jo du litt eldre Mia og spiller på elitelaget også, og jeg er egentlig bare J15/16, så du er jo litt lengre fremme enn meg. Håper du da blir i Gjerpen, og at jeg også gjør det og at vi kan være sammen

Hvordan synes du treningshverdagene er? Noe dere ville endret på den dag i dag?
Liv: Jeg syntes det er ganske bra, vi får jo både trening på skolen og med lag. Der har vi ulike og tilrettelagte keeperoppfølgninger og mye håndball. Og det er veldig gøy.
Mia: Ja, enig for det blir jo mye med trening og skole og sånn. Men siden vi går på TTG får vi veldig mye god tilrettelegging og de passer på at det ikke blir for mye og sånn. Så det er veldig bra!

Det er tydelig at både Liv og Mia deler en stor lidenskap for håndball, og det er inspirerende å se søstre som støtter hverandre på denne måten – både på og utenfor banen. Med deres innsats, samhold og ambisjoner, er det ingen tvil om at vi kan forvente store ting fra dem i fremtiden. Vi gleder oss til å følge reisen deres videre!