Råner’n fra Råde

Ida-Marlene Minge spilte fotball én dag, men sluttet fordi vestene luktet for vondt. Etter det ble det kun håndball og lærerstudier – med mindre hun er ute og kjører bil…

Skrevet av Copilot og Robert Lien Pettersen – bildet av Ida i bil er laget av ChatGPT

«Jeg elsker å kjøre bil – har egentlig stor bilinteresse generelt», gliser «råneren» fra Råde.

Ida-Marlene Minge (22), ble født i Fredrikstad og vokste opp i Råde. Etter den særdeles korte fotballkarrieren og litt volleyball, prøvde hun seg i håndballmålet på Storhamar-cup, og etter det har hun ikke sett seg tilbake. Hun har mål om å bli best mulig og kanskje en dag bli proff i utlandet. Men sitt første mål handlet om noe helt annet.

«Jeg begynte med håndball fordi pappa og tante spilte håndball da de var yngre. På den første treninga ble jeg forelsket i sporten og synes det var det morsomste jeg hadde gjort. Jeg satte meg som mål å spille på høyere nivå enn dem. Tante spilte 2.divisjon, så da har jeg vel nådd den målsetningen. Så da handler det om å sette seg nye mål. Det viktigste handler klisjemessig om å trene og utvikle seg som keeper. Jeg terper på detaljer og jobber kontinuerlig med mine svake sider hver eneste dag», forteller Ida.

Hun beskriver seg som livlig og snål – med et stort konkurranseinstinkt. Hun hater å tape. Da blir hun helt stille og vil helst bare prate med pappa’n sin.

«Å vinne gir meg masse energi og motivasjon. Når jeg taper må jeg snakke med pappa. Han hjelper meg veldig med håndballen og spesielt når det ikke går som jeg har tenkt. Ellers får jeg også gode råd av min keeperkollega Mia Stensland».

Vi aner kanskje ei pappajente her. Uansett, Ida tar ikke bare imot råd, hun ønsker gjerne å støtte lagvenninnene sine på Gjerpen. Hun prøver å motivere dem gjennom positive tilbakemeldinger. Ellers har hun meget gode minner fra Bringserien med Kongsvinger fra ungdoms- og juniortiden. Hennes råd til unge håndballspillere er å jobbe hardt, for kontinuitet slår talent. Hun anbefaler også å se mye håndball og glede seg til hver trening. Selv er hun nærmest litt nerd i sin tilnærming til f. eks kamper. Hun sier hun har sluttet med å være overtroisk, men basert på uttalelsene sine, er vi likevel ikke helt sikre på om det stemmer.

«De eneste ritualene jeg har er å ta på høyre sko først og at Tiril fletter håret mitt før oppvarming. Var veldig overtroisk før, men nå er jeg mer opptatt av at jeg er godt forberedt og det pleier å berolige meg. Jeg har også andre rutiner. Skriver alltid skuddstatistikk før kamp og visualiserer kampen og situasjoner som kan komme. På kampdag går jeg gjerne en tur for å lufte hodet og vekke kroppen», forteller målvakten.

Utover håndballbanen har Ida store ambisjoner. Selv om det er usikre kilder som antyder at hun drømmer om å kjøre Formel 1, er det mer sannsynlig at vi vil finne henne i en utdanningsrolle i fremtiden. Hun ser for seg en karriere innen utdanning, først som lærer og etter hvert med mål om å bli rektor.

«Jeg utdanner meg til grunnskolelærer 5.-10. trinn og har ambisjoner om å kanskje bli rektor en dag. Nå jobber jeg som vikar på en barneskole og stortrives med det, smiler lærerspiren.

Selvfølgelig, her er en morsommere versjon med en punchline:

«For å rense hodet og ta en pause fra håndball og bilkjøring, liker Ida å ta med seg primusen og vandre i fjellet. Sekken er pakket med REAL turmat og et smil bredere enn en rekkesekser. Hun kan nyte både naturen og soloppganger, og kanskje – bare kanskje – finne tid til å sjekke bilannonser på nettet. Fordi, vet du, selv på toppen av et fjell kan drømmen om en ny bil få hjertet til å banke litt raskere enn rådebank!»