Sykepleieren som ville bli bilmekaniker

Når kaptein Sara Ashuri skrur på turboen, går det fra null til hundre på tre sekunder – og så ender det gjerne med et kontringsmål for Gjerpen. Egentlig skulle lynvingen bli bilmekaniker, men i stedet for å fikse på biler, bruker hun bil som framkomstmiddel i sykepleierjobben i hjemmesykepleien. Konker kjerra ut, er vi sikre på at Sara bytter ut sprøyter med skiftenøkkel for å komme på veien igjen.

Skrevet av ChatGPT og bearbeidet av Robert Lien Pettersen

En annen liten funfact som mange kanskje har glemt, er at Sara er israelsk landslagspiller i håndball. Hun spilte sin foreløpige siste landskamp i 2021 og har, ifølge statistikken, scoret 11 mål for Israel. Det å komme fra Israel i disse tider har vært spesielt for Sara – hun har blant annet snakket i media om hvor engstelig hun har vært for sin søster som oppholdte seg i Israel da konflikten med Palestina blusset opp igjen.

Sara er født i Norge, men bodde i Israel da hun var 3 til 7 år. Den tidligere Follo-spilleren flyttet til Gjerpen og har de to siste sesongene vært lagets kaptein. Som en av de eldste på laget, har hun lang fartstid på banen – og er en som de andre jentene kan snakke med. Hun er sitt ansvar bevisst og jobber utrettelig med å styrke lagmoralen:

• Jeg jobber med å styrke selvtilliten til laget og spillerne ved å heie, gi ros og se muligheter. Det er viktig å ha et trygt og godt miljø for å utvikle seg som spiller og utvikle laget, smiler Sara.

Venstrekanten er kjent som en meget familiekjær jente. Alle i Gjerpen, og for så vidt alle i de andre REMA 1000-klubbene, vet for eksempel hvem pappa Ashuri er. Det er nemlig han som reiser Norge rundt og heier på Sara og Gjerpen ved hjelp av trommespilling. Om det er derfor Gjerpen har funnet seiersrytmen denne sesongen, vites ikke – men for jentene på laget er det noe som mangler hvis ikke den velkjente trommelyden er der.

• Ja, jeg er en familiejente. Familien, venner og kjæresten betyr alt for meg. De heier alltid på meg og får meg gjennom vanskelige perioder, forteller Sara.

Og akkurat det med kjæresten fikk Sara inn i mediebildet nok en gang. Hun har registrert 38 timer skjermtid i uka. Men sånn er det å ha en kjæreste som ikke bor i Skien – da må livet innimellom leves digitalt. Etter hvert har Sara levd et ganske langt håndballiv. Hun har også spilt fotball, og kanskje var talentet enda større der, men det ble likevel håndball. Det har gitt minner for livet.

• Jeg var egentlig best i fotball, men det ble for kaldt for meg. Det var mye bedre å være inne i en varm hall. Det har gitt gode minner, ja. Opprykket til 1. divisjon med Follo og opprykket til eliteserien med Gjerpen troner øverst. Må også legge til at det har vært en fin opplevelse å spille med det israelske flagget på brystet. Ellers var det helt topp å kvalifisere seg til Lerøy-sluttspillet med venninnene mine. Akkurat da spilte jeg skikkelig bra og var en av bærebjelkene på laget, minnes den tidligere bakspilleren.

Sara har i tillegg til Follo og Gjerpen også spilt for Nordby og Oppegård. Som person beskriver hun seg som omsorgsfull, åpensinnet og lojal. I tillegg jobber hun hardt for å nå sine mål.

• Jeg setter meg både delmål og hovedmål. Som spiller håper jeg å kunne bli topp seks blant venstrevinger i Norge. Ved siden av dette har jeg tro på at Gjerpen klarer sluttspill i år, fastslår hun avslutningsvis.

Vi er ganske sikre på at Sara kommer til å nå sine mål, men ryktene forteller oss at da må noe være på plass. Sara er nemlig veldig overtroisk, og hun tror ikke på seier før hun har snakket med pappa Ashuri før kampen og drukket en Redbull. Så da krysser vi fingrene for at pappa Ashuri ikke har gått tom for strøm på mobilen, har med tromma og at Skien ikke er utsolgt for Redbull.