Oda Olsenbandens beste kupp
Larvik-Gjerpen 23-32. Gjerpen var før kampen mot Larvik like store underdogs som Rocky og Karate Kid til sammen. Men akkurat som i filmene, endte det godt. For Larvik-publikummet var nok kampen mer som å se Titanic…
Tekst og foto: Robert Lien Pettersen
Kampen startet nærmest som filmen Istid – biltur i uvær og holke og usikkerhet på om jentene i det hele tatt ville rekke fram til kampstart. Det ryktes at det var allsang på meget høyt nivå med Istid-sangen – I believe I can fly. Og da kampen startet, fløy Gjerpen-jentene ut av startblokkene like raskt som Il Tempo Gigante i Flåklypa Grand Prix. Det var nesten så belegget i Jotron Arena fikk samme behandling som asfaltene som krøllet seg etter Gigantes akselerasjon.
Mye tyder på at trener Pål Oldrup Jensen hadde kost seg med Forrest Gump lørdag kveld, for her var det: løp, jenter, løp. Og sånn som jentene løp. Det var ankomst og returløp i verdensklasse – og det virket nesten som om de ikke kunne slutte å løpe. Ingvild Bersås Westersjø ble faktisk, ifølge usikre kilder, observert løpende fra Larvik til Skien etter kampen. Tom Hanks er stolt av deg, Ingvild.
Nei, det var ingen ting å si på planen til Pål og de andre trenerne – den var helmax, timet og tilrettelagt. Men i motsetning til i filmen om de tre herrer Egon, Benny og Kjell, gjennomførte Oda Olsenbanden planen til punkt å prikke. Det startet litt sånn, skyt, Oda, skyt. Og det gjorde hun. Hun stoppet på fem, før hun dessverre måtte gi seg med en kneskade. Vi håper ikke den er alvorlig, så vi omskriver Arnold Schwartzenegger i Terminator; She will be back!
Ellers er det tydelig at assistenttrener Magnus Boman har tatt med seg litt Pippi-filosofi fra Sverige. Da Oda ble skadet, kom Annika Skrettingland inn fra benken og fikk beskjed om å stoppe eliteseriens toppscorer, Maja Furu Sæteren. Før hun løp på banen, virket det nesten som om hun siterte Pippi: Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert. Og det klarte hun, og sammen med resten av forsvaret drev de Larvik-spillerne til vanvidd. 23 baklengs er omtrent som clean sheet i fotball å regne. Er det rart at Gjerpen-forsvaret går under navnet muren. Blir det en nyinnspilling av filmen the Wall, bør jentene aspirere til opptil flere hovderoller.
Og så har vi Mia «Veggen» Stensland, da. Hvis ikke hun har sett Clint Eastwood-filmene om Harry Callahan, så vet ikke jeg. Da Larvik-spillerne nærmet seg skuddposisjon, var det som om de hørte Callahans berømte sitat: Go ahead. Make my day. Enten lot de være å skyte, eller så ble det nærmest som løskrutt å regne. Mia endte på elleve strålende redninger og vant 11-7 over Eli Skogstrand – eliteseriens mestreddende keeper. Enn så lenge.
For Larviks del ble medisinen Time Out, eller skal vi heller sitere fra Apollo 13- filmen: Housten, we have a problem. Og problemet var rett og slett at Gjerpen var for gode. I alle faser av kampen. Vi håper at storspillet fortsetter og May the force will be with you, always!
Annika Skrettingland ble kåret til banens beste – eller Wonder Woman som vi liker å kalle henne. Wonder Woman har nemlig overmenneskelig styrke og hastighet, og er usårbar når hun flyr og i nærkamp – ikke ulikt Annika.
Til alle dere som heier på Gjerpen, Phone home eller del som det heter nå til dags – denne fantastiske prestasjonen!!!
Kamprapport
